Betongelementforeningen

Innhold

Foreningens historie

Industriell fremstilling av sement i Norge ble startet i 1890 ved Christiania Portland Cementfabrik på Slemmestad. Med en sikker fremstilling av sement ble grunnlaget lagt for en bred produksjon av betongvarer som til å begynne med vesentlig dreiet seg om rør og takstein. Etter hvert ble dette utvidet til større og mer komplekse bygningsdeler slik vi kjenner bygging med betongelementer i dag.  

Produksjon av betongvarer startet allerede i 1895 ved Christiania Monier & Cementvarefabrik og A/S Stavanger Cementvarefabrik. Disse to var de eneste frem til 1914, etter hvert kom det flere fabrikker. (A/S Svelvik Sandtak & Cementvarefabrik, A/S Trondhjem Cementstøperi, B. Brynildsen, Moss, A/S Porsgrund Cementvarefabrik, A/S Bergens Cementvarefabrik, Kristiansands Cementstøperi, A/S Kongsberg Cementvarefabrik, Mur og Betong i Bodø).

Økt antall produsenter, økt produksjon, avsetningsvanskeligheter, pris og rabattkrig resulterte i at en del av bedriftene dannet "Sementvarefabrikkenes Prissammenslutning" i 1928, og grunnlaget for nåværende forbund var dermed lagt. 1928 er derfor foreningens stiftelsesår. Sammenslutningens formål var å regulere priser og rabatter, være talsorgan overfor myndighetene og tjene som bindeledd mellom medlemmene. Ønske om en mer slagkraftig organisasjon førte til at sammenslutningen av 1928 i begynnelsen av 1930-årene ble omdannet til "Norges Cementvarefabrikkers Forbund". Medlemskap sto åpent for alle produsenter som oppfylte Norges Kommunale Ingeniørveseners Forenings (NKIF) kvalitetskrav.

Gjenoppbygging etter krigen var sammen med sementrasjonering, gjennomføring av myndighetenes forskrifter og bestemmelser, priskontroll, forholdet til NKIF og Norsk Cementforening bidro til at det ble behov for et fast sekretariat. Foreningens virksomhet gikk på feltene samarbeid med myndighetene, standardisering av rør, kursvirksomhet i samarbeide med STI og internasjonalt samarbeide. En del produsenter som ikke var medlemmer av "Norges Cementvarefabrikkers Forbund" dannet så i 1949 sin egen forening "Norges Betongvarefabrikkers Forening". Foreningen fikk 100 medlemmer. Både fra myndigheter, NKIF og Norsk Cementforening ble det ivret for en fusjon av de to bransjeforeningene etter flere års forhandlinger ble fusjonen gjennomført i 1960. Den nye bransjeforeningen fikk navnet "Norges Betongvarefabrikkers Forbund".

Ved opprettelsen av "Norges Betongteknisk Institutt" på Blindern 1966 - opprettet NBVF en egen fagavdeling for forskning, utvikling og informasjon ved NBTI. Denne ordningen fungerte inntil høsten 1972, da NBTI ble oppløst. Virksomheten ble da flyttet til "Betongsenteret" på Kjelsås. Sekretariatet som helt fra 1949 hadde hatt sete i Industriforbundet, ble også flyttet til Betongsenteret. I forbindelse med flyttingen til Kjelsås og etableringen av Betongsenteret ble NBVF reorganisert. Det ble under paraplyen NBVF etablert en egen Betongelementforening og Betongvareforening med egne styrer og budsjetter. Betongsenteret var et kontorfellesskap mellom Kontrollrådet for betongprodukter, NBVF og Norsk Fabrikkbetongforening. Fra starten også Norsk Cementforening, men som falt bort etter at Norcem ble eneste sementprodusent i Norge.

NBVF fungerte etter denne modellen helt til 1981 da Norges Betongindustriforbund (NBIF) ble etablert for hele betongindustrien, man etablerte faggrupper med egne styrer. Fra starten med en Avløpsseksjon, Blokkseksjon, Elementseksjon, Marbetongseksjon og Taksteinseksjon. I forkant av at NBIF ble etablert hadde det over flere år vært ført samtaler med Norsk Fabrikkbetongforening (NFBF) om en sammenslåing. Tanken var at NFBF skulle gå med i NBIF, men forhandlingene om dette ført ikke frem.

Etter dannelsen av NHO i 1988 ble spørsmålet om etablering av en felles Landsforening for hele betongindustrien et sentralt spørsmål dvs. en felles organisasjon for betongbransjen om ivaretok både tariff og bransjespørsmål. Et utvalg nedsatt av NFBF og NBIF konkluderte i 1990 med å anbefale at det ble dannet en integrert og felles organisasjon med navn Betongindustriens Landsforening (BLF). Forslaget fikk støtte i begge organisasjoner og etablering ble iverksatt. Etter en ny runde i NFBF trakk fabrikkbetongbransjen seg og valgte å fortsette som egen bransjeforening. NBIF besluttet likevel å gjennomføre etableringen av Betongindustriens Landsforening som en kombinert bransje- og arbeidsgiverforening tilknyttet NHO - gjeldende fra 1992. Nesten samtidig ble det etter påtrykk fra Norges Forskningsråd satt i gang en utredning om dannelse av et felles service- og kompetansenter for mur og betongbransjen.

Dette resulterte i etableringen av Mur og Betongsenteret fra 1994 - som innebar en fusjon av den faglige virksomhet i Mur Sentret, NFBF og BLF. Mur og Betongsenteret fikk en kort levetid idet partene valgte å oppløse virksomheten allerede fra årsskiftet 1996/97, og BLF var tilbake ved den opprinnelige organisasjonsformen. BLF knyttet seg til Byggeindustriens Landsforening (BL) fra 1992 for å sikre samarbeide med flere bransjer om felles tariffservice og overordnet næringspolitikk. BL ble i 1998 til Byggenæringens Landsforening (BNL), BLF ble til Betongelementforeningen mens blokk, belegningsstein, takstein og rørprodusentene gikk inn i Byggevareindustriens forening. Betongelementforeningen og Byggevareindustriens forening har i dag kontorfellesskap i Næringslivets hus sammen med de andre bransjeforeningene i byggenæringen.

Motta nyhetsbrev?

Motta nyhetsbrev?

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: